ACCA
25 ÅRS JUBILEUM
Jubileumstale laget og fremført av
Oddvin Skråmestø:
Som
alle vet så feirer vi i klubben 25
års jubileum i år. I den forbindelse har Trine og meg påtatt oss å lage en
powerpoint presentasjon av ting som har hendt i American Car Club Askøys
historie.
Jeg
har hentet informasjon i fra gamle medlemsblad, min egen hukommelse, og
fotoalbum lånt fra klubbmedlemmer som har vært med en stund.
Har noen tilføyelser underveis, så er det veldig fint. Men husk vi har bare en time.
Starten:
Deler av dette gjenfortalt etter Vidar Hellands nedtegnelser i GO West i
forbindelse med ACCAs 10 års markering i 1990:
ACC-Askøys
historie kan egentlig deles opp i to bolker. Den ene bolken startet og sluttet i
1979. Starten var på Hetlevik barneskole der “Yankee-frelste” Johnny Oksnes,
Øyvind Solberg, og Frode Jakobsen, samlet ca 20 mann for oppstarting av Askøy
Amcar Club.
Regler
ble laget, styre ble valgt - and that were it all. Det ble bare med dette ene møtet
og klubbdriften ble lagt ned.
Senere
på året / året etter begynte noen gamle og nye amcar interesserte, så som
Ketil Dømbe, Vidar Helland, Øyvind Solberg, Svein Dyrdal og flere, å prate om
å starte opp “endags-klubben” igjen. Som sagt så gjort. September 1980, i
kjelleren hos Ketil Dømbe blei den andre bolken, U.S. Car Club Askøy startet.
Kanskje litt mere gjennomtenkt enn første gang, og med litt flere “stabile”
personer enn første gang. Ihvertfall har denne bolken / forsøket vart i 25 år.
Første
offisielle møte ble holdt i Løfjellet. Fra kommunen deltok Erling Jahnsen, og
fra Askøyværingen deltok Harald Vikøyr. Minnes å huske at ca. 25 personer
hadde møtt frem. Det nye styret ble presentert, vi luftet planer for kommunen,
avtalte om lån av lokale i Løfjellet til restaurering, og møter ble inngått,
og tilslutt ble møtet avsluttet med en film lånt fra ACCN.
Raskt
ble det søkt om tilslutning til ACCN, og etter få år ble dette innvilget.
I
1988 ble klubbens navn endret til American Car Club Askøy. Dette i tråd med
Amcars retningslinjer, for at alle klubbene skulle fremstå som klubber under
samme paraply.
Driften:
I
de første årene fra 80 til 85, var det liten variasjon av nye medlemmer i
styret. Ca 85 sluttet en del av de gamle traverne, og dette førte til en ny 5
års periode med mye av de samme personene i styret. Bare at de var av yngre årgang.
Ut over 90 tallet kom det nytt blod inn i klubben, dette medførte at noen av de
gamle styremedlemmene fikk fri. Vi fikk til og med ny kasserer noen år. Men fra
slutten av 90 tallet har Einar passet pengeskrinet.
Det
har blitt avholdt styremøter jevnlig, og medlemsmøter hver måned.
Klubben
har arrangert forskjellige arrangementer opp igjennom årene.
Her
kan nevnes:
Bingoer,
noen rebusløp, bilutstillinger på Kleppestø, eldrekjøring, grillkvelder, og
for ikke å glemme loddbøkene som svært mange var enormt begeistret for!!!
Vi
har hatt felles turer til vårmønstringen i Oslo, vi har kjørt i samlet flokk
til Sverige, og reist to turer til USA.
Jeg
nevnte loddbøker. I førstningen, var dette måten å gi klubben inntekter.
Pengene ble brukt til å kjøpe verktøy og utstyr. Fra den spede begynnelse, og
frem til i dag har klubben opparbeidet seg store verdier. Nå sørger
klubbkafeen for penger i kassen, i tillegg til kontingenten. Strøm og div
utgifter blir dekket inn fra utleie av mekkeplasser, samt utleie av klubbkafeen.
Klubblokalene:
I
starten hadde vi ikke noe møtelokale. Vi brukte Løfjellet, div klasserom og lærerværelse
på Kleppestø ungdomsskole. Til vi i midten av 80 tallet fikk klubbhytten på
Erdal.
I
1980 ble leieavtalen på gamle lokalet inngått. Dette fungerte som
lagringsplass.....og mekkelokale for de mest entusiastiske. Det var, og er og
blir ett høl, kaldt mørkt, vått, og jævlig. Når det regner er det innlagt
vann, i form av en elv som renner inn døren. Gulvet blir vasket når naturen sørger
for pålandsvær og fullmåne, da i form av springflo. Lokalet har faktisk en
positiv egenskap, man kan sandblåse inne uten at det ser jævligere ut...
Så
i 1991 fikk vi vårt første etterlengtede klubblokale Hall 3 i Bakarvågen.
Noen
i klubben hadde fått vite at Askøy videregående skulle flytte verkstedet fra
H3 til det nye verkstedsbygget i Myrane. Så ble det hvis jeg ikke husker feil,
søkt til kommunen om plass når Hall 3 ble tom. Vi var så tidlig ute med søknaden
at vi tok kommunens egen teknisk etat på sengen.
Vi fikk lokale oppe, og teknisk etat nede. Dette falt tungt for brystet
for enkelte i teknisk etat. Vi ble nærmest sabotert av enkeltpersoner.
Så
i forbindelse med den store omleggingen i Kleppestø på midten av 90 tallet, måtte
brannstasjonen flyttes fra Kleppestø til Hall3. Dette betydde at teknisk etat måtte
flytte opp en etasje, og vi måtte ut. Nå var det minst en i etaten som var
fornøyd.
Vi
fikk nå tilbud om “plankeskuret” på kaien i Florvåg. Dette ble satt i
stand etter en formidabel innsats fra klubbens medlemmer, under dyktig ledelse
av Ove Gunnar Teigland, og Bernt-Åge Haraldsen som gjorde det de kunne for at
vi skulle komme i mål.
Lokalet
ble innflyttingsklart høsten 96.
Utstillinger:
I
mai 1991 hadde vi vår første bilutstilling på Kleppestø Senter. Inne hadde
vi laget en stand bestående av Øysteins 39 Ford karosseri på primer, og en
tavle med litt info. Her ble det fredagen solgt lodd over en lav sko. Husker
spesielt Einars fenomenale taktikk. Han tok ikke et nei for et nei. Han gikk
etter folk og nappet i håndveskene deres, for å få de til å kjøpe.
Fredagsøkten
ble besørget av de klubbmedlemmene som ikke hadde vanlig 7-15 jobb.
Fredags
ettermiddagen kom vi andre og gjorde vår innsats.
Lørdagsmorgen
var vi tidlig oppe og startet oppriggingen på baksiden av senteret. Slik at
denne ble klar til senteret åpnet.
I
de påfølgende år var utstillingene på senteret et årvisst fenomen. De ble
kjørt etter vanlig mønster med en liten stand inne på fredagen, og en stor
utstilling med loddsalg på baksiden lørdagen. De siste årene startet vi
oppriggingen fredagskveld, og holdt det gående hele natten. Noen av oss holdt
oss våken hele tiden, og avsluttet lørdagskvelden med en tur til Voss. Men det
er en annen historie...
Da
utvidelsen og sammenslåingen av Kleppestø Senter og Eureka Senteret skjedde
rundt 1995, ble det slutt på utstillingene på senteret.
Vi
har også markert oss utenfor Florvåg senter, og vi var med da Birger Haugland
åpnet den nye Essoen i Kleppestø. Et lite Amcartreff utenfor klubblokalet her
i Florvåg har vi også hatt.
BroCruise:
I
1993 hadde vi vårt første brocruise. Vi samlet oss ved klubblokalet, kjørte
samlet over Askøybroen, og vestover mot Sotra. Målet for turen var Hellesøy,
lengst nord i Øygarden. Vi stoppet på Trollvatn Camping, og fikk lånt grill,
bord og stoler.
Det
ble noen brocruise til, utover 90 tallet.
Det
ble også laget t-skjorter i forbindelse med brocruisene.
Eldrekjøring:
Dette hadde vi hørt at andre klubber hadde gjort. Så i 1993 kom vi på at
dette måtte også vi forsøke å få til. Dette ville markedsførte oss
positivt, og samtidig gi oss en
mulighet til å gjøre noe nyttig med bilene våre. Vi fikk i stand ett
samarbeid med frivillighetssentralen. De kontaktet div institusjoner, og vi tok
oss av kjøringen.
Dette
var ett årvisst foretak i mange år, og ble godt mottatt av de eldre. Vi ble
for dette kåret til årets solstråle av Radio Askøy i 93. I de siste årene
har vi ikke hatt eldrekjøring, men vi burde gjenoppta dette. Dette koster oss
lite, men gir de eldre mye.
Diverse
arrangement:
I
løpet av årene har vi arrangert rebusløp, med påfølgende blueskonsert, og
dans i Hanøy samfunnshus.
Vi
har hatt samarbeid med “Alene foreldre foreningen”. Og kjørt de på tur til
Os.
Kjørt
samlet til Vårmønstringen på Lagunen.
Hatt
samarbeide med Gammelpop klubben, og deltatt på deres arrangement. Vi hentet de
på Ramsøy, og kjørte dem til Hanøy samfunnshus.
Vi
har arrangert diverse grillkvelder i Kollevåg, og St. Hans feiring på kaien i
Florvåg.
Vi
har kjørt tur med værdamene på TV2.
Og
noen av oss har kjørt Vazelina Bilopphøggers fra Flesland til byn.
Ungdomsprosjektet:
Da
vi kom inn i Hall3, økte medlemsmassen og vi startet opp Ungdomsprosjektet.
Dette fordi vi ville gi motorinteressert ungdom ett fritidstilbud, nå som vi
hadde fått lokale av Askøy kommune. I starten av ungdomsprosjektet møtte det
opp mange ungdommer. Svært mange fra det første inntaket falt hurtig fra, men
de mest entusiastiske hang med i mange år, og noen er med enda. Opp i gjennom
årene har mange unge deltatt i prosjektet, noen har sluttet, men mange har
blitt. Og nå er de medlemmer med egen bil.
Vi
kjøpte inn ett strandet restaureringsobjekt, en 53 Chevrolet, for vi trodde det
skulle bli ett greit prosjekt. Det fantes masse deler, men mye manglet.
Vi
delte oss opp i grupper som skulle ha sitt ansvarsområde, og det hele fungerte
en stund. Vi hadde en bra fremdrift en stund, men så stagnerte det. For så å
stoppe helt opp en stund etter vi flyttet inn i nye lokalet. Bilen ble solgt, og
vi startet på brannbilen.
Dette
var ett mye lettere objekt siden den var hel, og uskrudd da vi startet. Denne er
nå fikset opp av ungdommene, under kyndig hjelp av instruktørene. Brannbilen
er nå godkjent, og klar til bruk.
På
jakt etter objekt:
I
begynnelsen var klubbens medlemmer flinke til å reise rundt å leite etter
objekter. Mange biler ble kjøpt, og dradd i hus. Tilgangen på gamle biler var
sikkert større på den tiden enn nå. Mange biler stod fortsatt henslengt rundt
om kring, etter endt tjeneste.
Utover
80 tallet kom 30 års regelen, og med den ble tilgangen på interessante biler
mye større.
USA
turer:
I
1987 ble den første USA turen arrangert. Her finnes det ikke så mange bilder,
siden de reisende var utstyrt med videokamera.
På
denne turen ble Vidar’s Ford F 100 pick up kjøpt i California, og kjørt til
østkysten. Det ble også kjøpt en 73 Cadillac, og en 74 Chevrolet Monte Carlo
som ble med på ferden. PGA høye tollsatser fikk ikke Cadillacen og Monte
Carloen innpass i Norge, så de ble solgt på tollauksjon.
Den
andre USA turen kom i stand i 98. Her var Vidar reiseleder, og gjorde, etter det
jeg har hørt, en glimrende jobb. En kort tilføyelse fra noen?
Amcar
på besøk:
Vi
har hatt Amcar på besøk i klubblokalet
flere ganger. Første gangen i 1993, men det skal vi komme tilbake til.
Andre gangen var i 1998. Da var det Brynjulf Buue, og Sten Bromstad som var på
vestlandsturnè med Amcar traileren.
Go
West:
For
nye medlemmer vil jeg fortelle at dette var ett medlemsblad som kom ut i jevne
og ujevne mellomrom i perioden 82 til 93.
Her
ser vi alle bladene samlet.
Første
medlemsblad kom i 1982. Det ble gitt ut 10 nummer jevnlig i perioden 1982 til
1986. Disse ble laget av Vidar Helland.
I
1988, etter ca to år i dvale, ble Go West dradd i gang igjen av Meg og Bjørn
Egeland. I løpet av 88 klarte vi å lage 7 nummer. Etter dette ble det stopp
for mitt vedkommende.
I
1989 kom Eivind Haugland inn i klubben, og med han, tilgang på PC. Bjørn og
Eivind laget tre
nummer i 89. Nummer 1, 2 & 3 (dobbelt nr.), og nr. 4.
Nummer
5- 89 ble laget av meg og Eivind. Nå endret vi format til A5.
I
jubileumsåret 90 ble det laget 3 nummer. Disse bladene ble de beste vi laget, i
allefall best layout. Så ble det en ny dvale periode frem til 93, da en ny
utgave såg dagens lys. Denne ble laget av meg og Eivind. Etter dette ble det
stopp. Kanskje ble det litt tørke på redaksjonelt stoff, mye ble nemlig
skrevet av redaktørene. Men bevares, vi fikk mye fra medlemmene også.
Vi
har planer om å legge disse bladene ut på hjemmesiden vår, slik at alle kan
lese de gamle historiene. Vi vil også lage en perm med en kopi av alle bladene.
Disse vil vi legge her i lokalet, slik at de som ikke har internett enda kan bla
igjennom dem. Håpet er at noen vil føle kallet til å ta opp igjen arven, og
kline til, og sørge for at GO West atter gjenoppstår.
Postkort:
I
1988 ble det laget postkort. Disse ble brukt til møteinkallinger.
T-Skjorter:
Klubben
har laget T-skjorter. Her er den siste vi laget.
Klubblogoer:
Opp
igjennom årene har klubben hatt 2 forskjellige logoer.
Avslutning:
I
1993 så besøkte Amcar klubblokalet vårt i Hall3. Dette ble presentert i
oktober utgaven av Amcar magazine samme år. I den forbindelse har vi fått
tilgang til bilder som ble tatt den gangen, men som ikke har blitt brukt, og
derfor ikke har vært vist før.
Det
er meg en stor glede å få vise dere disse bildene fra vår nære fortid.