1970 Plymouth Roadrunner Superbird 2dht.

Eier er Roy Rodvelt

Dette er 1 av 130 biler som ble levert med 440cid og aut. i fargen EV2 (Tor red). Totalt finnes det liste over 1920 Superbird's som er laget.
Mest sansynlig er det 1935 biler som er produsert for butikksalg...pluss de som gikk på NASCAR-banen.
Denne bilen ble innkjøpt av Roy i mars 2006 og ferdig i 2017.
Testkjøring i 2016=4000km. avdekket mange feil og mangler.
Se hele historien nedover og i bunnen av denne siden.

Short intruduction in english:
Seeking information of this car from 1970 until 1982 !!! Anyone?
The Superbird was exported from USA to United Kingdom in early 80's by Steve Tucker.
He was the owner until fall 1984, when Stuart Vallance bought the car.
He operated as a FIAT dealer (Premier Motors in South London), and sold the car to Norway in 1986.
Stein Vidar Gjøstøl owned the car until spring 2006 when Roy Rodvelt bought the car.




De neste 21 bildene nedenfor her er tatt i 2017 av en av Norges beste bil-fotografer, Per Sandberg, som desverre gikk bort våren 2018.

















































Fyldig reportasje side 53-59 i AMCAR nr.10-2017







Fyldig reportasje side 32-37 i Cruiser Magazine nr.4-2016.



Ny bensintank monteres mai 2017. Repro "Gas Tank Insulation" var ikke lik den orginale, så denne ble gjenbrukt...



Nytt, originalt Walker eksosanlegg ble montert med originale eksoshaler mai 2017. Bilen er nå like stille og behagelig som da den forlot fabrikken 17.november 1969.



Nye og gamle deler får en lett overflatebehandling. Feb.2017



Alle deler i forstilling/bakakselforinger/støtdempere osv. ble byttet vinteren 2016/2017. Alle hjullagre er nå nye.



Superbird'en sto lagret fra Juli 1987 til April 2016, avregistrert. Testkjøring 2016=4000km. Her røk et hjullager uti Øygarden Aug.2016.
Arne Martin Kvale skaffet til veie nytt hjullager, og Anton Drønen og Freddie Bates hjelper til. TAKK!



4.juli 2016 fikk Superbird'en nytt vinyltak hos Buland Autointeriør, Dal v/Gardermoen



Dører, skjermer og panser + bagasjelokk montert like etter lakkering i juli 2015








Smådeler lakkert i juni 2015







Lakkert 27.april 2015. PPG EV2 poly heter "HEMI ORANGE" hvis bilen er en Dodge. (poly betyr metallic)



Plymouth kaller fargen PPG EV2 poly "TOR RED". (samme fargen)



Og på med mer sprøytefyller



Bilen finsparkles av Rune Hjortland på Vik Bil.







1 stk. Superbird levert til lakkering hos Vik Bil på 3.april 2015, Langfredag!



Bilen leveres ferdig sparklet, med slipegrunning, etter at begge bakskjermer er byttet.



Bilen kjøres over Vikafjellet til Vik Bil og Rune Hjortland i påsken 2015



Rear window clip ferdig sparklet i Mars 2015



Rear window clip montert og sveiset



Nytrekt interiør hentet hjem fra Bergen Håndtverksenter BHS, i Drotningsvik i mars 2015.
Legendary Auto Interior har laget setetrekk og skumgummi.



Roadrunner ruteramme sandblåst og behandlet før montering av Superbird rear window clip



Ferdig montert i februar 2015



Høyre bakskjern ble fjernet i februar 2015





Dør og bakskjerm har fin åpning ;-)



Venstre bakskjerm er montert januar 2015



Ny venstre bakskjerm med MEGET god stålkvalitet er klargjort med korrekt støydemping påsprayet



Nye ruller for vindusheiser montert før bakskjerm festes på, desember 2014



Nytt stål montert november 2014



Venstre bakskjerm er kuttet av og nye deler klar for montering oktober 2014



Front ferdig grunnet september 2014



Fronten rettes og tilpasses august 2014



Dørene tømmes og slipes til stålet slik som alle andre deler på bilen. Klar for grunning juli 2014



Klargjøring av høyre forskjerm pågår juni 2014.



Venstre forskjerm og panser er klargjort for lakkering februar 2014



"Superbird was not built to last" var slagordet og har derfor ikke grunning under "rear vindow clip" = rustplass deluxe :-(



Den spesielle aerodynamiske bakruten på en Superbird sitter i en punktpåsveiset "rear vindow clip"



40 små braketter, servopumpe, bremsekraftforsterker osv. osv. er lakkert sort silkematt



Lurer på hvem som har hatt reir oppå varmeapperatet på 80-tallet?



Alt fra sikringsholdere til pæreholder byttes ut mars 2010



Så var det klart for nytt elektrisk anlegg mars 2010

www.musangen.no

Musangen Motor i Råde i Østfold sponser deler av overhalingen av de orginale 906-toppene. Han satte inn nye ventilstyringer, slipte ventiler og sete, planslipte toppene og testet fjærene. Disse 906-toppene er kjent for å ha slitasje i styringene, så dette betyr mye for at ventilene skal treffe riktig og tette med en gang. Ventilfjærene var nesten nye og ble godkjent uten tvil. Han fjernet også en knekt bolt for manifold. Takk for nydelige topper.
Sponsing er noe han ikke vanligvis gjør, men en Superbird som har vært lagret i over 20 år vil vekke mye oppmerksomhet når den en dag kommer på veien



Med riktig utstyr går ting utrolig lett ;-)                                 06.02.2010



Med god hjelp fra John Christian Skagen, Øystein Fengestad og Ståle Aasebø



6.februar 2010 løftes motor inn.



440cid. Super Commando på plass i klubben. 50 dager med snø (50cm.) Umulig å den ut av garasjen i den perioden.
Uorginale ventildeksel står på nå. De orginale ventildekslene skal restaureres først...
Februar 2010



Lakken heter EV2 og det er metallic. Hos Plymouth heter den "Tor Red" i 1970, og dette er nøyaktig samme lakk som hos Dodge har navnet "Hemi orange"



Så var det klart for lakkering des.2009






Motorrom fikk påsprøytet grunning i desember 2009

Nesen pusses ned til stålet.

Ståle Aasebø gjorde masse research og fant ut at Musangen motor var de dyktigste i Norge når det gjelder overhaling av topper. 
906 toppene er velkjent for å trenge en del jobb, så toppene sendes til Musangen Motor for å slipe ventilene og setene. Trykket på ventilfjærene skal måles for å se om disse er OK. Tetningene skal skiftes og toppen må planslipes.

Motormontering er temakveld. Se bilder her og her fra oktober 2008.

Originale stempel og ikke slitekant inni blokken. Hurra!!!

Roy har demontert toppdeksel, og dette ser meget bra ut. Kun oljefilm.

Motoren demonteres av deltakerne, Lasse Johannessen, Steinar Eikemo og Odd Monsen.

Motor er lakkert rød oppå olje og dritt, men den oransje orginalfargen i bunn er fin.

Ståle Aasebø leder Temakveld Utløfting av motor. Lasse Johannessen, Øyvind Berntsen , Leif Johansen og Øystein Fengestad er på Temakveld.
Vidar Helland og Steinar Eikemo er utenfor bilde. Høsten 2007.

Motor er klar for utløfting, og deler som skal lakkeres er klar for finretting og tilpassing.

Fronten demonteres. Kraftige forsterkninger (Z-bars) i front er originalt.

Har du Amcar nr.5/87, er det reportasje om denne bilen i bladet. Sammenligner du, vil du vil da se at motorrommet er urørt. 
Kun batteriet er byttet ut i løpet av årene.



Det ble montert en forskjerm fra en gul Superbird i 1990 og en front fra en blå Superbird (her lakkert oransje med sparkel)
Litt arbeid ble påbegynt før lakksjappa i Kristiansund gikk konkurs.

Bilen ble kjørt til kaien i Kristiansund og fraktet med Hurtigruten til Bergen Mars 2006.

Den skadede fronten fra krasjet i 1987. Venstre 

Her har Superbirden stått i mange år...



Fyldig reportasje side 8-11 i AMCAR nr.5-1987



Nyimportert Superbird av Stein Vidar Gjøstøl, Kristiansund i 1986.


Hva er en Superbird? 

Se en episode av "Gearz" her  eller en episode av "American Muscle Car" her for å skjønne litt om den. Eller en snutt fra Auto100.com, der du ser en bil som er orginal "Tor red" (hemi orange) med hvite dekaler slik som UX33015.
.



Roy Rodvelt er eier av "Lime Light" Superbird 1992-1994:

Har du Amcar nr.9/92, vil du på side 58 se en repotasje som gjør at du skjønner hvorfor Roy var så opptatt av å få kjøpt seg en Superbird i 2006. 
I 1992 ble nemlig Roy hektet...
Han eide denne grønne (Lime Light) Superbird`en (som nå går i Horten på reg.nr. S-44070) i nesten 3 år, og angret jevnlig i over 10 år på at han solgte denne.
Ronny Krabberød (Right On) var på besøk hos Roy da han bodde i Sandnes i 1993 og laget repotasjen som er gjengitt i Fedrelandsvennen i 1998.
 Se link her


Her er et bilde av den LimeLight-grønne Superbird som Roy eide fra Juli 1992-->November 1994.

"Tor Red" Superbird 2006-?:

Prosessen med å kjøpe tilbake en Superbird startet i 2005. I Norge var det i 2005 3 stk. Superbird's. En i Oslo, en i Horten og en i Kristiansund.
I over et år forhandlet Roy med eier av den oransje (TorRed/HemiOrange) Superbird`en i Kristiansund. Bilen ble kjøpt i mars 2006. 
Da hadde bilen stått i nesten 19 år uten å være brukt.
Repotasje fra bilen med forrige eier, Stein Vidar Gjøstøl, finner du i AMCAR nr.5/87.

Denne Superbird er 1 av 626 med 440-4 og aut.

Superbird'en ble importert inn til England fra North Carolina i USA tidlig på 80-tallet av Steve Tucker.
Han eide bilen frem til høsten 1984, da Stuart Vallance kjøpte bilen. Han drev som Fiat-forhandler (Premier Motors, South London).
I en repotasje i Motor Week, 20.april 1985 forteller Vallance at bilen er en Concors Superbird, altså i en superfin stand. Av de 7 Superbird's som er i England, er dette den desidert best bevarte. 
Dette bevises ved de 21 Show Trophies som bilen har fått med sine forrige eiere, sier han. Bilen gikk da på det Engelske reg.nr. TPV9. 
Denne Superbird er en av Verdens mest avfotograferte Superbird's. Kanskje har du selv en bilbok i hylla di med en rød Superbird med reg.nr. TPV9?



 
Her er historien som ble trykket i AMCAR Magazine nr.10/2017:

Bilen er en 1970 Plymouth Road Runner Superbird, bygget for et formål; å få tilbake Richard Petty tilbake fra Ford Motor Company og vinne NASCAR 1970!
Laget i et ukjent antall biler, mest sansynlig 1935 stk., for salg i butikk pluss et antall for NASCAR-sesongen 1970.
Tallet 1920 var et minimum antall Superbird som måtte bygges for å kjøre NASCAR, da Plymouth hadde 3840 forhandlere i 1969.
Her forteller bileieren selv, Roy Rodvelt fra Erdal, historien bak biltypen og dette eksemplar spesifikt...

Slagordet fra bilfabrikantene fungerte: Win on Sunday, buy on Monday.
Folk kjøpte muskelbiler som gale. Aldri før hadde det blitt solgt flere muskelbiler enn på slutten av sekstitallet.
I kampen for å vinne i NASCAR på søndager, dro hver bilfabrikant strikken lengre og lengre.
På slutten av 1968-sesongen, 20.oktober 1968, startet galskapen da Dodge viste frem sin Charger 500 med strømlinjeformet bakrute.
Richard Petty kjørte det han selv betegnet som en "shuebox", en -68 Road Runner.
No way I can drive a stock Plymouth against that thing, sa Petty til Plymouth.
Plymouth hadde ingenting å tilby Richard Petty, og da gikk Petty over til Ford Motor Company. Der fikk han tildelt en strømlinjeformet -69 Ford Torino Talladega. Denne kjørte han fra løp nr.3 i NASCAR-sesongen for 1969.
Richard Petty vant 8 av 54 løp for Ford. Totalt vant Ford 26 av 54 løp i 1969-sesongen. Hastigheten var tett opp mot 200 mph (320 km/t), forteller Roy, som kan sin historie.
I det skjulte jobbet et helt Chryslerteam med utvikling av en bil som kunne toppe dette, og det var en -69 Dodge Charger 500 somble døpt til DC-93.
Tester viste at ved å kombinere de riktige deler og dekk, så fikk de høyere topphastighet. Kortere eksosrør, et annet svinghjul, 1/2" bredere hjul, installering av tørrsump for å få mer bakkeklaring og så videre.
Dette bidro til en 6-miles raskere bil.
Etter Daytona 500-løpet i februar 1969 bestemte Chrysler seg for å gå videre med nese og vinge på sin Charger 500. Dermed ble 1969 Dodge Charger Daytona født, forteller Roy.

Her ble rakettforskere fra Chrysler Missile Team med i utviklingsteamet for å gjøre bilen mest mulig aerodynamisk.
Testbilen DC-93 fikk nå vinge og spiss front, og testinstrumentet Model 417 Magnetic Tape Recorder ble lagt i bagasjerommet for å måle dekk og motortemperatur, oljetrykk, bremsetrykk, akselerasjon, turtall og mere.
Testresultatene gjorde at ledelsen i Chrysler ble obverbevist om at en vingebil ville kunne bli solgt til folket. Win on Sunday, Sell on Monday.
Totalt 503 biler ble laget, og front og vinge ble montert hos Creative Industries.
Søndag 14. september 1969 kjørte første vingebil,  en 1969 Dodge Charger Daytona på Talladega 500. Det var løp nr.44 under NASCAR-sesongen 1969.
Ingen dekkprodusent kunne lage dekk som tålte downforce på tilførte 900 pund på framaksel og 600 pund på bakaksel for Dodge Daytona. 2 til 4 runder tålte dekkene i hastighet opp mot 200 mph, 320 km/t, sier Roy, som virkelig har satt seg inn i historien. Parallelt med dette ønsker et Plymouth-team i juli 1969 at også de skal utvikle en vingebil. Dette blir avslått.
Plymouth prater i kulissene, og i et møte 25.august 1969 får Creative Industries i oppgave å lage front og vinge, og Plymouth skal selv montere de.
Minimum 1920 biler må produseres, og alt skulle være ferdig før jul, altså i løpet av 4 måneder! Og det gikk. Utrolig nok, forteller Roy.
Richard Petty kommer så tilbake til Plymouth, og med sin 1970 Superbird tar han 18 seire og blir historisk, forteller Roy.
Bobby Baker ble den første til å bryte 200 mph-grensen den 24.mars 1970 på Talladega Racetrack med sin 1969 Dodge Charger Daytona #88. En video tatt opp under rekordforsøket kan du se på denne linken:
https://www.youtube.com/watch?v=vdwhM5xB-8Y

Denne bilen har en 440cid. big block V8 med 4-ports forgasser og 727 automat. 626 stk Superbirds ble levert med dette drivverk, etter det Roy har fått stadfestet.
Jeg har prøvd å bygge bilen så orginal som mulig. Jeg har byttet ut bakakselutveksling fra 3,55:1 med en koseligere langturklump med utveksling 2,94:1.
Dette gjør at jeg kan ta slike turer som den jeg hadde i sommer, der jeg en fredag morgen kjørte 30 mil Askøy-Egersund. Mekket Cadillac om kvelden og kjørte sammen med min kamerat videre til Vigeland på treff lørdag formiddag. Lørdag ettermiddag bestemte vi oss for å kjøre videre til et treff i Skien på søndagen, så da gikk turen videre dit. Dermed ble det 36 mil den lørdagen.
Søndagen skulle vi tilbake, og jeg kunne valgt å korte det ned til 41 mil over Haukeli til Askøy, men jeg valgte å kjøre sammen med min kamerat via Sørlandet. En fin helg i 24 gr.C og 120 mil på telleren, sier Roy fornøyd.

Jeg kjører på orginale 15x7 Rallye Wheels, men med BF Goodrich 235/60-15.
Reservehjulet er som du ser på bildene av mitt bagasjerom i henhold til built sheet TX9 Black spare wheel med U84 F60x15 Polyglas GT Tires.
Lakken er PPG EV2 poly. Dette er koden for Plymouth "Tor Red". Dodge har samme lakk-kode, men da er navnet litt tøffere, Dodge "Hemi Orange". Dette er en micro-metallic lakk som blir utrolig mørk når det er overskyet eller bilen står inne, men lakken skinner i kapp med solen når den er ute på en solskinnsdag.
Lakken er påført av Rune Hjortland (Vik Bil) i 2015. Den er ikke polert eller annet etter lakkering. Alt er gjort på gamlemåten, nydelig, synes eieren.

Denne type bil falt jeg for allerede i 1991, etter en annonse i mitt favorittblad AMCAR. Dette var i nr.8/1991 på side 48.
Der sto det en 1970 Superbird for salgs for kr.300.000,- Hele høsten, vinteren og våren hadde jeg jevnlig kontakt med selger. Vi hadde en byttehandel på gang, men dette dro for lenge ut så vi begynte å forhandle om pris for et rent kjøp. På West Coast National i Sauda, våren 1992 fikk jeg være sjåfør på denne Lime Light-grønne Superbird, og da MÅTTE jeg bare ha den, sier Roy bestemt.
Dermed ble det handel. Overtakelse var på Bø-treffet, 5.juli 1992. Dette var samme dato det ankom to personer fra AMCAR til Bø i Telemark, Stein Bromstad og Hilberg Ove Johansen. De laget en fin reportasje den dagen som kom i AMCAR 9/1992 side 58.
Denne Superbird solgte jeg i november 1994 grunnet USA-import av Mustanger. Jeg reiste flere ganger i året over til USA og handlet biler og MC de neste 2 årene. Deretter kjøpte jeg hustomt for pengene i 1996 og bygget hus på Askøy som sto ferdig i 1999.
Etter stabil økonomi var oppnådd igjen i 2005, startet kampen med å få kjøpt tilbake bilen fra Thomas Been.
Dette viste seg å være umulig, og Knut sin grønne Hemi-bird og Stein Vidar sin oransje ble i rekkefølge forsøkt kjøpt, sier Roy.

Den som først ga etter, var Stein Vidar Gjøstøl i Kristiansund. Han hadde tross alt brukt bilen sin veldig lite før han var så uheldig å bli påkjørt, og bilen hadde stått nedpusset og med bulk i snuten siden 1987, sier Roy.
Du kan se reportasje på denne bilen i AMCAR 5/1987 side 8. Her har AMCAR's Asbjørn Rolseth fokusert på at det er en søndagsbil, men ikke alle skjønner hvorfor. 
Grunnen er at på alle Mopar-biler kan du lese produksjonsdato på en "tag" under panser (fendertag), men på Superbird er alle merket med samme produksjonsdato, B30 som indikerer ferdigstilt søndag 30.november 1969. Nei, de jobbet ingen søndager den høsten.
Årsaken til at alle Superbirds fikk samme produksjonsdato, var at produksjonen av Superbird tok mer enn 48 timer slik det gjorde med en ny, standard 1970 Plymouth Road Runner. Dette fordi Superbirds ble tatt inn i såkalte "Repair holes" og påsveist spesielle Superbird-detaljer - samt at bilen var ikke ferdig når den kom ut av samlebåndet - den måtte kjøres ned til Clearpoint St. Pre-Production facility for å få påmontert "nose-cone" (frontnese) og vinge.
Og her nede ble de plassert på en diger grus-parkeringsplass og tatt inn for ombygging i vilkårlig rekkefølge, alt etter hvilken bil som sto fremst og var lettest tilgjengelig.
Og da var jo datomerke-tagskiltet (fendertag) montert for lengst. De kunne umulig vite ferdig produksjonsdato, konkluderer eieren.
Se detaljert info jeg har laget på AMCAR Askøy sin hjemmeside her:
http://accaskoy.com/Biler/70superbird_files/Superbird_production.htm

  Jeg bruker bilen veldig mye, og ikke bare i sammenheng med amcartreff eller turer. Denne bilen ser du like gjerne en tirsdag formiddag som en onsdag kveld. Den kan i løpet av en sesong stå flere ganger utenfor en dagligvareforretning, der vi kommer slepende på handleposer med melk, kaffe, middager og frukt. 
Jeg og fruen tar oss gjerne en tur på kveldene også,om bare for å kjøpe oss en softis.
Bilen starter og går problemløst fra A til B, og er behagelig å kjøre, selv ved bykjøring og i boligfelt, sier Roy fornøyd.

Morsomme episoder er det stadig med denne bilen. Ja, enten holder folk på å sykle av veien fordi de stirrer slik på bilen, eller at de bare kommer bort for å prate bil. 
Faktisk er det mye mer gøy å kjøre rundt i en slik bil i 2017 enn det var i 1992. Internett har kommet, og folk vet hva slags bil dette er. De kan lese om den mens de står på P-plassen. De slår opp Superbird og finner ut at dette er "Kongen" fra bilfilmen "Cars" fra 2006, eller de finner ut at dette er NASCAR-historie på sitt beste. Folk spør om alt nå for tiden, sier Roy.
Et par gøyale historier må nevnes...
I sommer, i Stavanger, kjørte mor og datter bak meg gjennom Tjensvollkrysset i rushtrafikken og filmet bilen min bakenfra for kanskje å dele på Snap eller Facebook. De lo, og lo, og jeg tipper de trodde, slik som på nittitallet, at bilen var hjemmebygget. De lå virkelig over rattet og hylskrek av latter. De så ut som to geleklumper som prøvde å skjerpe seg nok til å ta en ny filmsnutt, men de fortsatte å le i 4 minutter til de forsvant ut til høyre i en rundkjøring. Tydeligvis var dette det galeste de hadde sett på norske veier, he,he, ler Roy.
En annen morsom historie fant sted tilbake i 2006 , da Roy kjøpte Superbirden.
Nabogutten fikk sett bilen, og jeg fortalte om den. Bilfilmen "Cars " hadde også nettopp hatt premiere.
To ganger ringte nabogutten på de nærmeste dagene. En gang sto det 5 gutter utenfor, og neste gang sto det 6 gutter utenfor. Nabogutten fungerte som guide for grupper med barn som ville se "Kongen" fra tegnefilmen "Cars", forteller eieren, som synes at slikt er bare moro.

Min bilinterresse er kort beskrevet: Mangfold.
Jeg trives sammen med alle som har bil som hobby. Jeg har selv to biler nå. Min første bil innkjøpt i en alder av 17 og et halvt år, en 1969 Opel Admiral 2,8 S og denne 1970 Superbird.
Begge bilene står i garasjen i kjelleren rett under meg. De fleste kjenner meg for min interesse for Winged Warriors, Daytona og Superbird, samt min interesse for '59 og '60 Cadillac. Og da spesielt rosinen i pølsen, '59 Cadillac Eldorado Biarritz. Hvis vi skrur tiden tilbake til 1992, 1993 og 1994, så eide jeg i disse tre årene en Superbird og en '59 Biarritz. Det var ganske unikt i Norge, og enda mer unikt at en 27 år gammel gutt fra lille Egersund (en guttunge med utseende som en 18-åring), kunne finne på å kjøpe to så vidt forskjellige biler. Mange var målløs, ler Roy.
men Roy har hatt en rekke biler innimellom også...

Ja, før det hadde jeg prøvd å finne meg sjøl, med å kjøpe '68 Chevelle 4d, '76 Vega, '57 Bel Air 2d, '57 Coupè de Ville, '59 Cadillac cab., '64 Fleetwood, '71 Chevelle 2dht, '85 Firebird, '72 Firebird Formula 400, '73 Trans Am 455, '77 Trans Am, med flere..
Etter dette har jeg hatt flere '65 og'66 Mustanger coupè, fastback og cab., '65 Buick Le Sabre cab., '65 Buick Elektra 225 cab.,'73 Mercury Cougar cab., '81 Trans Am, '60 Eldorado Biarritz, '01 PT Cruiser med flere, sier Roy.
Jeg har i alle år hatt relatert hobby som tilknyttes bilmiljøet og USA, slik som diners, femtialls innredninger, jukebox og flipperspill.
Jeg har også hatt fire jukeboxer, en video-jukeboks fra 1986, et flipperspill, to biljardbord og mange 45-plater.
Det eneste jeg har igjen er et digert cola-skilt, en cola-automat fra 1955 som jeg fant bak en bensinstasjon i Texas i 1992, og en knipsekasse (kronespill fra Røde Kors med kr.10 som toppgevinst). Alt annet er solgt. 
Ellers har jeg alle utgaver av AMCAR Magazine, Right On, USACARS og Cruiser Magazine. Holder meg oppdatert, men merker at jeg går i surr om hvem som hadde repotasje om hvem, sier Roy ærlig.
AMCAR vil takker Roy for all velvillig assistanse ved oppsporing av opplysninger om Plymouth Superbird generelt og spesifikt dette eksemplaret.

_________________________________________________

Har du lyst å lese mer om andre biler Roy har eid? Les Roy sin historie her!
Har du lyst å vite mer hvordan en Superbird ble produsert? Les Roy sin historie her!
Er du interresert i 1969 Dodge Daytona? Se info her.
Oversikt over hvor Superbird's ble solgt i 1970 her.
Superbird VIN-list finner du her.
Problem med Superbird VIN-list har Brennan R. Cook tatt opp og det finner du her og her.
Hvor mange biler var det innom hos Creative Industries? Se liste her.
Se reportasje fra HodRod da de bygget en Superbird Cone her.
Link til Daytona Superbird Auto Club.
Link til Winged Warriors Club.

Tilbake